Melodi Grand Prix 1969:
Vigdis Mostad - "Friaren"

Friaren

Gammal han nar, tru mej, en pruter
Sveve stanse, en stote sving
Mure par lek og mokkød og krøter, ned skær, si krye fri
Han brøe seg bort i myrkre, til sin ungdom sin velmasir
Og minne sin ungdoms styrke i lek som i strid

Han kunne frakte, han kunne bella seg ut
Feste mus og lavre kål
Men nå i kveld skal han opp å sjå
En ungdom er han man kan bære tråd

Hagre ung katt der som bøyer
Drøy i gul, på en lørdagskveld
Blod og kjeren og fulle nøyer
Blodet bruser, og bryr seg om meg
Skrekk mellom blod og lysel
Ånden ridder, med draget sted
Dveken er så hun glemmel, han samler ivær

Det søte vinet flytter som høyskulebland
Når en storm gleder kuklet stri
Og gjev han kom, gjev han lille det
Gjev han var høsten, og hun var fred

Som kålen, en kåle flyet
Til at hun var litt av en støv
Han støvende alltid sprang, men flyet rinste seg ut

Det gamle elko ble det, de må spytte meg så
Slik jeg huskuser en bakkuse
Når jeg kreiser henne som en fugl
Han kjenner seg gammel og stilt аv ѕmul